VS  

Eliteserien, herrer

Sjøkan om kampen:
Etter 19 strake tap trudde jeg kanskje jeg vant meg ved følelsen og blitt herdet, men så er det ikke. Det her tapet var blant de tyngste den her sesongen og så her rett etter kampen føles allt så sykt tungt.
På nytt gjør vi en helt ok kamp spillemessig, men sist ti minutten rakner allt og det er selvfølgelig ikke bra nok.

Men vi tar det fra begynnelsen. Vi starter kampen helt forferdelig dårlig og kommer nesten ikke ur egen sone de første fem minuttene. Fremst surrer vi alltfor mye med ballen og tar mange dårlig valg. Det rare er at vi leder med 2-0 etter 5.26 av kampen. Det er ikke fortjent i det hele tatt, men ser man til andre kamper den her sesongen så har vi spillt bra, men ikke hatt noe flyt. Nå var det litt motsatt.
Og etter 2-0 begynner vi å spille betydlig bedre og vi har en bra ti-minuttersperiod. Men selv om vi leder med 3-2 føler vi at vi har mye å gå på etter første perioden.

Og det plukker vi frem i andre perioden der jeg synes vi spiller bra. Vi skaper en hel del sjanser og har fler muligheter en de to vi scorer på. Jeg synes vi er det klart bedre laget i period to og at vi leder 5-3 infor siste perioden føles helt fortjent.
Men nå er ikke vi så vane ved at led infor en sisteperiod og kanskje begynner det å smyge in seg nervositet og negative tanker. To raske mål gjør i hvert fall at Bækkelaget går opp til 5-5, men etter en timeout tar vi oss sammen og scorer 6-5. Der og da føles det som om det her er en kamp der ting går vår vei.
Men så kommer først 6-6 ti minutter igjen og etter det snur allt. Vi har nettopp klart av et box play da Bækkelaget gjør 7-6.
Og etter det faller vi totalt sammen. Vi gjør i stort sett allt feil og plutselig står det 10-6 til Bækkelaget og kampen er over.

Men på nytt finnes det en hel del positivt å ta med seg og selv om det føles bittert og tungt akkurat nå må vi bare fokuser på det positive og prøve på å jobbe videre og avslutte sesongen på best tenkbare måte.