VS  

Eliteserien, herrer

Sjøkan om kampen:
Ja, da ble det 24 strake tap, et rekord som vel aldri kommer å slås. Inget vi er stolte over direkte, men tabellen lyver ikke. Og i den her kampen spillte vi absolut ikke som et elitserielag. Vi klarte tydlig ikke å samle nok energi i den her siste kampen og vi var egentlig aldrig nære å ta poeng.
Vi hentet oss visserligen etter sjokkåpningen (1-0 etter 27 sekunder og 2-0 etter 2.26) men når vi kommet opp til 2-2 slapp vi, som så mange ganger førr den her sesongen, in et mål nesten med en gang.

Selv om jeg ikke imponertes av Greåker så var de helt klart litt mer sultne etter poeng en oss i den her kampen og vi var litt tamme. Andre perioden var den beste for oss. Da låg vi ganske riktig i forsvarsspillet og skapte også brukbart med sjanser. Infor siste perioden lovte vi hverandre å gi allt i vår siste elitserieperiod på en stund. Men i stedet stemte ingenting. Greåker scorte etter 20 sekunder og i resten av perioden gjorde de i stort sett hva de ville.

Dette var faktisk en av de dårligste kampene sett over hele sesongen.
En sesong vi nå alltså legger bak oss. At det skulle bli en tung sesong var noe vi alle var instillt på, men at den skulle bli så her tung kunde ingen ane. Og erligt talt skjønner jeg fortsatt ikke hvordan vi klarte å tape alle kamper.
Så dårlige synes jeg virkelig ikke at vi vært. Det er inget tvil om at vi vært det dårligste laget i serien i år, vi har slippt in overlegent mest mål og scort minst, men jeg føler like vel at det er så mange kamper vi spillt bra og jobbet hardt at vi virkelig fortjent noen poeng.
Men slik ble det nå ikke og nå er det bare for meg, spillene og hele klubben å evaluere det som skjedd og så gå videre.

Det er tross allt flere av spillene som tagit store skritt den her sesongen og med fortsatt utvikling går de en lys fremtid til møtes. I dag scorte bland annet Eirik Oseth sitt første elitseriemål. Et lyspunkt i en ellers mørk kamp