VS  

Eliteserien, herrer

Sjøkan om kampen:
I de to siste kampene, mot Sarpsborg og Akerselva, har det vært en hel del positivt og selv om tapene har vært tunge har det funnets grund for at tenke positivt. I dag er ikke følelsen helt den samme. I dag synes jeg nemlig vi tok et steg tilbake.
Vi starter kampen helt ok og scorer 1-0 tidlig. Jeg føler at vi styrer kampen de første ti minuttene og Grei/Målløs har absolutt ingenting. Men så skjer det noe i midten av perioden. Vi detter ned i fokus og plutselig tar vertene over kampen. Tre strake mål gjør at Grei/Målløs tar ledelsen og vi har egentlig ingenting at komme med i denne tiden.
Et fint straffemål av Steffen gjør likevel at vi får 2-3 og er med i kampen infør den andre perioden.

Da gjør vi som vi pleier gjøre i andre periodene. Vi starter med et personlig feil og det tar 14 sekunder så leder Grei/Målløs med 4-2. Slik er det hele andre perioden. Hver gang vi gjør mål og prøver at komme nærmere så scorer hjemmelaget. Vi gjør 4-3, de 5-3, vi 5-4 og 6-4. Det føles utrulig tungt at vi aldrig klarer å etablere noe ordentlig trøkk mot Grei/Målløs.

Det føles som om vi er litt slitne og mangler den riktige gutsen og energin. Om det er dårlig selvtillit, parkettgulvet eller rett og slett slitenhet har jeg ikke noe svar på så her rett etter kampen. Vi manglet i hvert fall det der siste lille ekstre gjennom hele kampen. Vi klarer heller ikke at skape det rette trykket i siste perioden og det føles aldrig riktigt som at vi er nære poeng mot sluttet av kampen.

Bortsett fra de første ti minuttene er det her Grei/Målløs sin kamp. De er bedre en oss og vi fortjener ikke poeng i den her kampen.
Det følese ekstremt tungt etterpå og jeg hade både trutt, håpet og forventet en bedre kamp fra vår side i dag.

Nå er det bare at gjøre som svenske skiløyperen Per Elofsson sade en gang: Bryte ihop o komme igjen.