VS  

Eliteserien, herrer

Sjøkan om kampen:
Det her var et utrulig surt og tungt tap. Ser man til innsatsen og viljen hos spillene våre i den her kampen fortjente vi virkelig å vinne den her gangen. Jeg er stolt over den glød og kampvilje guttene viste gjennom hele kampen.
Vi dro til den her kampen med en rekordung trupp siden både Alexander Jaksland og Tobias Hulterstrøm ikke kunde være med.
Ser man til kampen synes jeg vi var det klart beste laget i første perioden. Vi møtte et aggressivt hjemmelag som hadde stor hjelp av en minst sagt ivrig publik. Utrulig morsom med slikt trykk på tribunen.
Kanskje tagget det oss litt ekstre også for første perioden vår er nok den beste vi gjort så her langt den her sesongen. Sjelden har jeg følt at vi vært så farlige som vi var i denne perioden. Vi spillte med veldig stor fart og skapte målsjanser i hvert eneste bytte.
Vi vinner også skudden i perioden med klare 14-7 og vi er, i mine øyner, klart bedre en Lye. Like vel så er det vertene som leder med 3-0.
Bare å konstatere at vi er inne i en motgangstrend der vi må jobbe ekstremt hardt for å score mål og i tillegg har vi ekstreme marginer imot oss. Som ved Lyes 1-0 for eksempel. Da spiller vi power play, Lye får frislag og setter i gang spillet da en av dommene blåser.  Flere av våre spillere stopper opp, men spillet fortsetter og plutselig ståre en Lyespillere helt alene føran Kolderup og scorer. Dommerne mener at avblåsningen kommer samtidigt som ballen spilles, men den oppfattningen deles absolutt ikke av oss.
Utrulig tung start på kampen for oss og helt klart jobber vi i motgang om dagen da det føles som det meste går imot oss.

Resten av første perioden spiller vi superbra, vi skaper som sagt mengder av målsjanser, men får ikke in ballen i mål. I andre enden av banen er Lye mer effektive. De scorer på en av få målsjanser og går frem til 2-0 og gjør siden også 3-0 etter et personligt feil fra vår siden.

Men til tross for at vi ligger under med 0-3 tenker vi positivt og vi gir oss den på at snu kampen i andre perioden. Denne starter dog likt den første. Vi skaper flere store sjanser, ikke minst i power play, men får ikke til noen scoring. Men vi kriger på og til slutt snur det da vi får straffe som Steffen kaldt setter i mål. Siden gjør Steffen også 2-3 fint assistert av Matta og når så Simen Bendiksen skyter in 3-3 bare drøye minutten før andre perioden er slutt har vi kommet ikapp Lye.
Da var følelsen veldig god vi hadde bra grepp om kampen, men med bare to sekunder igjen av drar vi på oss en dum utvisning og tvinges starte siste perioden i box play.

Der scorer Lye nesten med en gang og plutselig har de fått tilbake initiativet i kampen.
I samband med utvisningen blev Magnus Hammarstrøm dessuten skadet og han måtte på legevakten for å sy tre stygn på haken sin. Dette gjorde at vi måtte bytte rundt litt på plassene i laget og før vi hadde fått noen ordentlig orden hadde Lye gjort enda et mål og siden rann det på.
Jeg liker ikke helt måten vi faller sammen på under noen få minutter i tredje perioden, men er stolt over det vi viser gjennom resten av kampen. Vi prøver allt vi kan i sluttet av kampen og får et litet håp når Kristian trykker in 5-8 i spille 6 mot 4 (vi fikk power play og plukket ut Kolderup), men nermer kom vi ikke.

Dermed er tiende strake tapet en realitet og ordet tungt passer klart best for vår situasjon nå. Men det finnes ikke noen her som har gitt opp. Vi har de seneste ukene hatt et veldig bra go og stor intensitet på treningene. Det hadde vi også gjennom hele den her kampen og jeg er helt overbevisst om at det snur når som helst.

Vil til sist takke Lye for et veldig bra arrangement og et utruligt bra vertskap. De tok imot oss på best tenkbare måte og fikk oss at føle oss varmt velkommen.