VS.  

Eliteserien, herrer

Sjøkan om kampen:
Et lag som tapt 20 strake kamper og rykkt ned til 1.divisjon burte være et lag med liten kampvilje og lav moral. Men det synes jeg faktisk ikke man kan si om oss i den her kampen. Jeg er utrulig stolt over den innsatsen og den krigervilje som spillene viste gjennom hele kampen. Ser man til det og det jobb vi legger ned i hvert bytte gjennom 60 minutter synes jeg vi fortjener i hvert fall et poeng i den her kampen. Men nå er det som om det hviler en forbannelse over oss og at vi bare ikke skal få vinne. Marginene går imot oss og vi får ikke til det der lille siste. Vi skaper flere sjanser under hele kampen, men kombinasjonen uflaks og udyktighet/unøyaktighet gjør at vi ikke klarer å benytte oss av alle sjanser.
Samtidig er de fleste av de mål vi slipper in av det billigere slaget og da vinner man ikke noen innebandykamper.

I første perioden synes jeg vi starter bra og første 15 minutter er riktig bra, men så har vi en dipp siste fem minuttene og da scorer også Lye to mål. Akkurat de to målen som jo er etter når kampen er ferdigspillt også. Så på slik måte kan man si at kampen avgjøres der.

Ser man til resterende 55 minutter er vi bra med hele tiden og ikke minst viser vi enorm vilje og moral i siste perioden da vi går från 2-5 til 5-5. Da synes jeg det er vi som styrer kampen og Lye-spillene ser både slitne og nervøse ut.
Men når vi gjør 5-5 snur den tendensen. Plutselig er det Lye som tør mest og de får frem krafter jeg ikke trudde de hadde.

Jeg er som sagt, tapet til tross, stolt av vår innsats i kampen, men skal også inrømme at jeg imponeres av Lye. De spiller med stor energi og intensitet gjennom hele kampen. De spiller en enkel, men effektiv og rak innebandy.

For oss handler det nå bare om å svelge det her tapet og lade om under morgendagen. Allereden til mandag må vi opp i ringen igjen da vi skal til Bjølsenhallen og møte Sagene.