En dag som vi aldri vil glemme.........dagen startet med skikkelig trailerfrokost på kroa i Mjøndalen, her var laget, guttas familie i flere "generasjoner" samlet under en rolig og avslappende atmosfære, etter noen innsatsfylte timer i Skedsmohallen ble dagen ble avsluttet med bankett på kroa hvor vi 66 stk til middag.

Det var en spent gjeng som reiste fra Mjøndalen på lørdag formiddag, overraskende avslappet på bussen. Når vi nærmet oss Skedsmohallen kunne man føle stemningen blant supporterne stige, spillerne var nok litt mer preget av stundens alvor noe vi så når de skulle ut å jogge. Mens gutta ladet opp utenfor hallen, erobret Tifo Øyvind tribunen med et hav av blå/hvite flagg, vimpler og horn. En ting var sikkert gutta skulle heies frem i finalen.

Etter en entre i røyk, dunkende musikk, lysshow og vaiende flagg stilte lagene opp til nasjonalsangen, tror de fleste foreldrene var skikkelig stolte, og etter lagpresentasjon kom endelig kampen i gang og vi hadde full kontroll på tribunen i 20 sek, da fortalte Sleviks Morten Bye med dagens første skudd at de ville være med på morroa 1 - 0. Vi fikk summet oss litt på tribunen, trøstet oss med at det var lenge igjen og at Svein "Blue army" sjelden aldri vil tape og at gutta sikkert bare var nervøse. Det gikk bare 3 min før vi nok en gang kunne kaste oss ut i ellevill jubel når Julian smeller inn utligningen, hva var det vi sa.....Fortsatt er det nervøst på banen, gutta får ikke spillet til å gli skikkelig og etter en unødvendig utvisning bruker Slevik ikke mange sekundene på ta ledelsen på nytt. Jaja, dette går nok bra uansett tenker vi, før vi nok en gang lurer på hva som skjer nede på banen, Slevik scorer igjen og leder 3 - 1 etter 8 min. Fra tribunen ser vi at Manne tenker det sammen, han ber energisk om time-out, ser samtidig en nervøs Bendiksen som traver i utkanten av spillerboksen. Hva Manne sa vites ikke, men det hjalp på gutta. Det går ikke mange minuttene før Julian dobler i målprotokollen og vi har igjen kontakt, og vi vifter energisk med flaggene. Resten av perioden er vi i godt humør, det bølger frem å tilbake på banen ikke det beste spillet, men nervene er til å ta og føle på.  

På tribunen var vi klare for 2. periode, Fanuelsen var mest opptatt resultater fra White Hart Lane, men 2 kjappe scoringer fra Matta i løpet av de første 3 min. gjorde at stemingen nådde uante høyder på tribunen og seierssmilene kom snikende på oss, dette taper vi aldri. På banen glimtet fortsatt finspillet med sitt fravær, men vi leder og da er ikke det så viktig. Slevik supporterne rai raier litt innimellom, men da slår Normann og Sandberg på tromma, vi andre drar noen korte heia NOR og vifter med flaggene og det blir stille i øst. På banen kjempes det en inbitt, men fair spilt kamp mellom 2 lag som ønsker å vinne. Midtveis i perioden kommer utligner Slevik til 4 - 4, og det blir ny nerve i kampen og på tribunen. Det skapes noen sjanser begge veier, men begge lagene sliter med å skape de helt store sjansene. Mens gutta spiser banan og frukt i pausen, fyller vi på med brus, pølser, kaffe og kaker for å være klare til innspurten.

3. periode blir kanskje den beste perioden, kampen åpner seg litt mer, begge lagene skaper en del farlige sjanser gjennom hele perioden. På tribunen er det skikkelig nervøst, men det blir stormende jubel når Mads og Jonas sager seg gjennom Slevik forsvaret og Mads enkelt gir oss 5 - 4, herlig, vi er kun 13 min unna NOR 92 sitt første NM. Ellevill jubel på banen og nok en gang svinger horden av blå flagg. Kampen er fortsatt åpen, det smeller i stolper og skytes, begge lag ønsker å vinne, på tribunen er vi like opptatt av klokka og dommeren som av kampen, ingen skal stoppe oss nå.......men der dukket jaggu denne Morten Bye opp igjen, 5 - 5 og det er under 8 min. igjen. Stille, utenom i øst hvor det er rai rai Slevik som inntar hitlisten, vi summer oss og begynner litt nervøst å heie på gutta, kom igjen NOR kom igjen NOR, klokke tikker å går vi er litt i villrede hva skjer om det er uavgjort.......kom igjen NOR......10 sek igjen, 9, 8 Matta får ballen på midten, kom igjen NOR, og fyrer av skudd som keeper redder men ikke holder, kom igjen NOR, 5 sek igjen, 4 s....og Daniel klakker til ballen jaaaaaaaa den gikk inn, vi tar helt av på tribunen 6 - 5 og 4 sekunder igjen..... elleville jubelscener på banen og tribunen. Tekning, 3, 2, 1 og vi er NORGESMESTRE, vanvittig bra, jubelen vil ingen ende ta, nå blir det liv på banketten i kveld. Stor takk til Fjerdingby for et flott arrangement.

Om ikke matchen var spillemessig bra, var det nerve hele tiden, begge lagene spilte fair og vi takker begge lagene for en flott dag i Skedsmohallen.

Det er din dag i dag..........Gratulerer til Svein, Manne, Per Erik, Jørn og hele laget.